De første kilometrene

Vi satte ut kl. 9 med sola i ryggen og vinden i ansiktet. Endelig beveget vi oss mot målet. Rutinen vår er en times gange. Kort pause. Så det samme om igjen og om igjen. Hver time tilbakela vi fire km. Kilometrene sitter ikke så løst og det er mange av dem.
Jan-Gunnar Winther, Harald Dag Jølle og Stein P. AasheimTre frosne menn. Foto: Norsk Polarinstitutt

Ved første stopp så plutselig Vegard en svart, menneskelignende skikkelse som beveget seg noen km bak oss. Noen andre, her ute i isødet? «Det kan være en keiserpingvin», sa Stein. «Ja, kanskje det», sa Jan-Gunnar. Kikkerten kom opp og avslørte at vi hadde blitt lurt. En litt stor skavl som kastet skygge var forklaringen. Men den beveget seg jo vitterlig. Fata Morgana. En luftspeiling. Svært vanlig fenomen i polarområdene.

Heldigvis ser vi ikke alle bresprekkene vi krysser, men tre av den store sorten var det ikke mulig å ta feil av. Snøbruene var solide og det hele gikk udramatisk for seg. Etter fem økter satte vi stopp. 20 km ble det. En kort dag, men det er viktig å gå seg inn på en slik tur. Kroppen skal venne seg til oppgaven. Skritt for skritt, bokstavelig talt. Foreløpig har ingen vondt noe sted.

S 79 08.154, W 164 48.130
Temp: -24 °C
Vind: Lett bris