Visste du at Roald Amundsen bommet på datoen da han nådde Sørpolen i 1911?

Hundreårsjubileet for menneskets første besøk på klodens sørlige ytterpunkt blir feiret den 14. desember i år, men Amundsen selv trodde datoen var 15. desember da Sørpolen ble nådd i 1911.
Fire polfarere på SørpolenFire polfarere griper døgnet rundt! Foto: Norsk Polarinstitutt

Amundsen og mannskapet hans dro fra Norge mot Antarktis i august 1910, og seilte med «Fram» ned hele Atlanteren, over det Indiske hav og inn i Stillehavet og Sørishavet mot Hvalbukta. Det de ikke tok i betraktning, var følgene av å krysse 180-gradersmeridianen på vegen inn i Rosshavet.

Det er der øst møter vest, nøyaktig motsatt til Greenwich-meridianen (0°), som er utgangspunktet for det globale systemet av tidssoner. Når vi reiser østover fra Greenwich, må vi sette fram klokka med en time for hver 15. lengdegrad, altså for hver tidssone. Ved en reise rundt hele kloden vil dette til sammen utgjøre 24 timer. Dermed vil den reisende miste et helt døgn, akkurat som Phileas Fogg i Jules Vernes berømte bok «Jorden rundt på 80 dager».

For å unngå dette, er 180-meridianen blitt fastlagt som den internasjonale datolinjen. Om vi krysser denne i østlig retning, må vi ikke bare stille klokka, men også gå en dag bakover på kalenderen. Det er derfor det går an å reise med fly fra New Zealand på en fredagskveld og komme fram til Hawaii på fredag morgen.

For mannskapet på «Fram» betydde det at de kom fram til Hvalbukta den 13. januar 1911, ikke den 14. slik Amundsen noterte i dagboka. Feilen ble ikke rettet opp før reisen var over.

På Sørpolen er situasjonen enda mer spesiell. Polen er der hvor alle lengdegrader møtes, og dermed også alle tidssoner. Hvis du vil, kan du slå fingrene rundt stanga som markerer polpunktet og gjøre krav på å befinne deg i 24 tidssoner – ved bokstavelig talt å være på samtlige lengdegrader til samme tid!

Den praktiske konsekvensen er at sola sirkler rundt horisonten i nøyaktig samme høyde hele døgnet så lenge det er sommer. Det er ingen morgen og ingen kveld, bare uavbrutt, uforanderlig dagslys døgnet rundt. Siden sola alltid står i nord, er tidspunktet på dagen bare et spørsmål om å velge.

Amundsen-Scott-stasjonen som ligger på polpunktet opererer på New Zealand-tid av praktiske grunner, men kunne like gjerne ha valgt norsk tid eller en hvilken som helst annen tidssone. Det gjør ingen forskjell. Folk jobber også til alle døgnets tider på stasjonen, så vi kan alltid si til dem som går av vakt: «Middagstid – kommer straks til en tidssone nær deg!»