Visste du at Norge var med på å arrangere den første internasjonale ekspedisjon til Antarktis?Den norsk-britisk-svenske antarktisekspedisjon I 1949–52 var den første virkelige internasjonale ekspedisjon til Antarktis.
Ekspedisjonen besto av forskere fra Norge, Sverige, England, Canada og Australia. Professor H. U. Sverdrup var formann, og John Giæver fra Norsk Polarinstitutt var ekspedisjonsleder. Ekspedisjonen introduserte nye metoder som senere er blitt standard, og oppnådde store resultater. Ekspedisjonsmedlemmer og utstyr ble fraktet til Dronning Maud Land i Antarktis med selfangeren «Norsel» og ankret opp i Norselbukta hvor de opprettet stasjonen Maudheim på isbremmen. Gjennom den første vinteren ble det foretatt kontinuerlige meteorologiske, glasiologiske og seismiske undersøkelser, samtidig som vårens og sommerens sledeturer ble planlagt; treningen av trekkhundene kom i gang, og det ble gjennomført depotturer og lengre turer innover kontinentet. Det ble brukt både hundespann og beltebil på turene. «Norsel» kom med nye forsyninger etter ett år, og Maudheim var rustet for en ny overvintring, men denne vinteren skulle bli dramatisk på flere måter. Den 24. februar 1951 dro fire av ekspedisjonsmedlemmene med beltebil til Norselbukta, men flere hundre meter av isbremmen løsnet, og beltebilen havnet i sjøen. Tre ekspedisjonsmedlemmer druknet, mens Stig Hallgren kom seg opp på et isflak og ble reddet etter 13 timer. Dette satte sitt preg på ekspedisjonen som bare noen måneder senere måtte gjennom nye prøvelser. Geolog Alan Reece fikk en steinsplint i øyet, og i slutten av juli foretok Dr. Wilson, assistert av fem mann, en meget improvisert øyeamputasjon. Operasjonen var vellykket, og Alan Reece berget synet på det andre øyet. Den 22. desember var «Norsel» tilbake i Norselbukta for å hente hjem overvintrerne. Den 15. januar 1952 satte «Norsel» kursen hjemover. Maudheim ble besøkt av en norsk Antarktis-ekspedisjon i 1960, og da stakk bare snaue to meter av det 10 meter høye meteorologiske tårnet opp av isen. |
