Visste du at isbreer på kanten av innlandsisen i Antarktis flyter som langsomme elver mot kysten?

Der isbreen når havet begynner isen å flyte. Denne store tykke, flytende isen kalles for en isbrem.
Kart som viser isbremmer i AntarktisIsbreer (vist i gult og grønt) strømmer ned mot kysten av Antarktis. Isbremmer (vist i rødt) hindrer isbreene i å fortsette ut i havet. Illustrasjon: Norsk Polarinstitutt

Isbremmen trykker mot isbreen og hindrer mer is i å strømme ut i havet, som en kork i en flaske. Noen steder er havbunnen så grunn at isbremmen har grunnstøtt der, det synes på overflaten som en forhøyning og kalles for en iskolle (ice rise). Disse iskollene er med på å bremse isbremmene og holde «flaskekorken» på plass.

«Ice rises» er et forskningsprosjekt som studerer iskoller på isbremmene langs kysten av Dronning Maud Land i Antarktis. I desember 2011 reiser et forskningsteam fra Norsk Polarinstitutt til Fimbulisen i Antarktis for å finne ut hvordan iskollene påvirker isens utvikling. De ønsker å se på utviklinga av iskollene og kystområdet de siste årtusener; om de har økt eller minket i størrelse. Feltarbeidet vil bli gjort i løpet av de tre kommende Antarktis-somrene.

Forskerne vil undersøke hvordan isen beveger seg i det komplekse systemet som isbreer, iskoller og isbremmer utgjør. Forskningsresultatene skal brukes til å forutse smelting av isen og dermed om havet vil stige eller ikke.

Den totale ismengden på det Antarktiske kontinent er bestemt av balansen mellom snøen som faller på bakken og isen som strømmer ut i havet. Jo mer is som strømmer ut i havet – desto høyere vil klodens havnivå bli, noe som igjen vil påvirke alle mennesker som bor langs kysten.