Sønda 5 novbr. [Egentlig 04. november]

– Dær raket depote op – ca. 2 kvm. borte i retn OSO. Di små flagg sto like gått åg lyste prekti mot den vite bakgrunn. Dette ær en seir får åss. Vi har vist, at det lar sig jøre at legge depoter ut på disse uendlie vidder og mærke dem åp, så man med nøiakti navigering kan finne dem ijen.

Vi peilte depote og jikk til køis ijen. Efter frokost pakket vi vore saker og satte ut. Det var da tyknet til ijen. Men nu hadde vi peiling og efter 2½ kvms marsch sto vi ved vort Sligste depo. Alt hær i fineste stann. Fokskavlen runnt ca. 1½ f. høi. Flagge var brukket av, men det skylles den svake bambusstang.

Har tilbrakt dagen med at sette vore sleer i samme stann, som de var ved avgangen fra Framheim – nemli fullstappete. Vi har nu fullt utstyr for 100 dage og alle – såvell mennesker, dyr som redskaper i skjønneste orden.

Bikjene ær nu i lankt bedre stann enn da vi reiste. Alle di såre føtter ær bra. Og litt av den overflødie fedme har jitt sei. W. skjøt idag Uranus. Den var intet værd og spiste uforhollsmessi meget. Fet var den, som en gris.

– Depoe hær var akkurat passe stort. Ingen hunnepemm. ble tilbake. Kun Uranus. Av menneskepemm. har vi netop nok til at ta os tilbake til 80°.

– Dagen ær blitt fin efterhånnen. Vi har nu i emd. strålenne klart vær. Nessten stille, stekenne sol og ÷10°. Jei sitter inne i telte og skriver og ær det så varmt, at tanken av og til streifer troperne.