EkspedisjonsdagbokDu kan følge ekspedisjonen til Sørpolen fra dag til dag gjennom vår dagbok, som vi vil publisere fortløpende. Samtidig vil du også kunne lese hva Amundsen skrev i sin dagbok nøyaktig 100 år tidligere.
DagbokinnleggFullført ekspedisjonEkspedisjonen er nå vel i havn etter nok en travel dag på Sørpolen med håndtering av media i inn- og utland. Interessen de siste dagene har vært overveldende. Ærbødigst AmundsenTakk for at vi har fått følge i dine gjenblåste skispor de siste ukene. Kjent på dine opplevelser og strabaser i isødet. Vi beit tennene sammen for å klare 4 km/t der du fosset fram i 7,5 km/t bak hundene. Vi på vår side nøt av og til godt av vinden. Vegard og Harald Dag vel framme på SørpolenAlle fire i ekspedisjonen er nå samlet på Sørpolen, på selveste jubileumsdagen 14. desember. Vegard Ulvang og Harald Dag Jølle fullførte ekspedisjonen på ski og nådde målet og polpunktet kl 11.30 norsk tid. Jubileumsmarkeringen på Sørpolen er i gangPå grunn av tidsforskjellen ligger vi foran markeringene i Norge. Det første som gikk av stabelen var at statsminister Jens Stoltenberg gikk de siste kilometerne langs Amundsens trasé inn til Sørpolen. Raske endringerEtter at leir ble slått 80 km fra polpunktet sist natt var det klart at tida dessverre var for knapp og kilometerne litt for mange til at vi kunne nå fram til jubileumsmarkeringen. Jan-Gunnar og Stein P. fløyet til polpunktetFor å nå fram til jubileumsfeiringen, ble de to fløyet med småfly de siste 80 km inn til polpunktet i natt. SluttspurtVi har snudd opp ned på vår vante rytme og går det vi makter for å rekke Sørpolen den 14. Vi har to dager og 80 kilometer igjen. Det bør være mulig. Tro og tvilDe siste dagene har humøret svingt i takt med ulike regnestykker om vi klarer å komme fram til Sørpolen til jubileet 14. desember eller ikke. Snart har stemningen vært god, snart mer avmålt for å si det forsiktig. Vitenskap og rekorderI dag passerte vi breddegraden for Shackletons lengst-sør-rekord fra januar 1909. Det kunne gitt rom for en del refleksjoner, men i dag var vi bare opptatt av to ting: 14. desember og den ufattelige tråe snøen. Amundsens teltFiskelim kalte Amundsen den tråe snøen som vi i dag har slitt med. Det er nesten som å gå i sand og mer enn ti effektive timer på ski ga skuffende 27 km. Femmer'nVi hadde nesten gitt opp. Innad i laget har det endog vært overhørt antydninger om at dette var det reneste bløff – et billig reklamestønt fra United Bakeries. UB-femmer'n fantes ikke. TitandomenNy dag, nye muligheter. Den som går til Sørpolen får se. I dag fikk vi for eksempel se at det likevel ikke bare er motvind og beinkaldt opp til Titandomen, på om lag 3200 meter. Kontakt«Du kommer vel hjem til jul, pappa?» Seksåringen var litt bekymret i stemmen, og den sentimentale faren på 87 grader sør fikk tårer i øynene da han snakket med dattera på satellittelefonen. SjarmøretappenDet er navnet Stein Tronstad fra Polarinstituttet har gitt siste kartblad som vi nå er inne på. I øyeblikket er det ikke lett å se sjarmen – vi har hatt nok en dag med minus 30 og sterk vind midt imot. KontrasterDen som ikke har gått på ski til Sørpolen, vil kanskje tenke at det er grusomt kjedelig. At det er det samme som skjer dag etter dag. Så feil kan man ta. UtilgjengelighetspolenDet ble en frisk dag med kuling og minus tretti. Snøen blir trå når det driver og motstanden er stor. Vi har også måttet passet nøye på ansikt og hender i dag pga. den sterke vinden. Sol på dukenPlutselig var ho der, i går kveld. Sola. Etter nesten tre døgns fravær var det fantastisk å ha ho tilbake på teltduken. Det gjør rett og slett hele forskjellen. Å bryte leirVi kan skrive under på at vi i likhet med Amundsen fant «Slakteren» lite innbydende. To dager i telt. Kaldt og snøfokk. Vi hadde lyst å komme oss videre. UværDette var dagen vi skulle ha startet på de siste 500 km til Sørpolen. Det satte været en stopper for. I løpet av natta økte vinden og det var ikke forsvarlig å legge ut på tur. Til det var risikoen for forfrysninger for stor. HviledagDet er hviledag på Platået. Ettersom ekspedisjonens faste bloggere da avspaserer, må vi ty til et av lagets mindre seriøse medlemmer for dagens nyheter. Slaktern«På 4 dage har vi rukket fra kysten til plateauet», noterte Amundsen stolt i dagboka. Han ga utvilsomt æren til hundene. Ingen Mount JohansenDet er umulig å skrive dagens tekst uten å rette en stor takk til Asle T. Johansens ekspedisjon. De gutta har slitt i motbakkene og etterlatt seg flotte spor! En verden av isUfattelige 2/3 av jordas ferskvann – i atmosfæren, elver, innsjøer, grunnvann og breis – er lagret her i Antarktis. I dag har vi vasset i løssnø 800 høydemeter gjennom et spektakulært frosset landskap. Isbreene velter ned mellom fjellene på sin vei mot Rosshavet. Om å finne veienVi er imponerte. Hvordan fikk de fem karene som var her i 1911 så fort oversikt over landskapet? Hvordan skjønte de hvilken vei de skulle velge? Her vi skal opp, ser det ut som veien stopper i loddrette fjellveggen. Axel HeibergDet er vanskelig å sette ord på dette. Selv en gammel eventyrer blir ganske stum når han ser rundt seg. Primitive uttrykk som rått, fytti, vanvittig har sittet løst etter hvert som skiene har svingt innover Axel Heiberg-breen. BettytoppenDe hadde ikke hatt bart land under føttene siden på Madeira i 1910, men nå sto Amundsen og Bjaaland på en liten fjellknaus på drøye 85 grader sør. Amundsen ga denne haugen navnet Bettytoppen, oppkalt etter en barnepike han hadde hatt som liten. HalvveisVed lunsjtider i dag passerte vi 655 tilbakelagte kilometer. Litt lengre enn en kryssing av Grønland. Og fortsatt er vi på Rossisen – denne giganten av en isbrem. Velg kamp!På matskåla til Vegard har barna hans skrevet en hilsen: «Velg kamp, Pappa!» I dag har vi alle kjempet. Vi ga oss selv to ekstra timer i dag morges i håp om at vinden skulle løye. Det gjorde den ikke. For spesielt interesserte«Stå opp på morgenen og gå ut i all slags vær.» Det var rådet Børge Ousland hadde gitt oss. Teltduken blafret iltert i morges. Værmeldinga tilsa økende vind utover dagen. Og det var søndag. Etter 19 strake dager uten hvile var fristelsen stor. Hadde vi bare ikke ligget så langt bak Roald A. For et eventyr!Dette er et eventyr. Det er et ufattelig eventyr. Vi er slitne og vi fryser, og det er ikke sånn at vi fryder oss over hvert eneste stavtak. Men det store bildet er at vi er både ydmyke og takknemlige for å få oppleve disse dagene. Det skjedde liksom så mye mer i 1911–Glem det! Vi har ikke mulighet til å holde kursen med denne vinden. Sjefseileren vår fra Kirkenes sender skjermen i bakken. Pokker! tenker enkelte av oss. En ny dag med trasking. Vi seiler mot land!I går så vi land. Det var Sør-Victorialand, i sør-vest. I dag så vi nytt land. Store fjell som rager over Rossisen. Ny tidsregningEn ny tidsregning har begynt for jubileumsekspedisjonen. Vi har sett land! Små, hvite fjelltopper var plutselig godt synlige over horisonten i sørvest. KommunikasjonHer vi ligger midt i ødemarka kommuniserer vi med verden hver kveld ved e-post via PC og en Iridium satellitt-telefon. Blogginnleggene formes mens vi går og pausene brukes ofte til å lufte ideer og få respons. Varm på beina!Været ble bra nok til å fortsette, og etter en kort dagsetappe rakk vi depoet. MotvindFor første gang har været stoppet oss. Midt i nest siste økta måtte vi kaste inn håndkleet og gi tapt for motvinden. Amundsens depoter11. april 1911 svingte det siste hundespannet inn foran Framheim. I to måneder hadde Amundsens menn flyttet 3000 kilo proviant – selkjøtt, hundepemmikan, kjeks, smør, sjokolade, petroleum og en del utstyr. 100 mil tilKjære kroppen min, vær så snill: Kan du ikke holde ut 100 mil til? IsbremVi går på en endeløs vidde av is. Det er ingenting å feste øynene på. Rossisen flyter på havet og er flere hundre meter tykk. Den duver opp og ned med tidevannet, men det merker ikke vi noe til. For en dag!Temperaturen var -22 °C når vi våknet og merkbart hyggeligere enn de forrige dagene. Så slo også sidevinden til og seilene ble heist. Om å snørekjøre til SørpolenDe flate viddene over Rossisen gjorde det mulig for Amundsen og følget å stå på ski bak hundespannene. Vi trasker av sted og ser med lengsel etter litt trekkhjelp. PartnerbytteEtter ei uke med samme teltkompis er det på tide å skifte partner. Til nå har Stein og Harald Dag delt det ene teltet og Jan-Gunnar og Vegard det andre. Ung i nordI dag var det nok en strålende solskinnsdag. Nesten behagelig på morgenen, men når det er minus 25 skal det ikke rare trekken til før det blir surt. Og det ble det en del av mot slutten av dagen. Nye milepælerVi oppmuntrer oss selv her på isen ved å nå stadig nye milepæler. I dag har det vært flere feiringer. Rolfs turHvordan plukker man ut en jubileumsekspedisjon til Sørpolen? Dette prosjektet begynte med en telefon fra Rolf Bae til Stein vinteren 2008. Disiplin og lite fiskelimI dag har vi endret rutinen til å gå i økter på 50 minutter i stedet for 60 minutter. For å gjøre mange kilometer trengs disiplin og vi forsøker å korte ned pausene. Ulvang er innpisker. Akkurat som på Hardangervidda..«Ved en overfladisk gjennemlæsning kunde man næsten fristes til at tro, at det var likesaa let at dra til Sydpolen som at foreta en tur gjennem Nordmarken eller la os sige over Hardangervidden.» 13 dager etter AmundsenVi har ingen konkurrenter. Og vi overbeviser oss selv om at vi må kjøre vårt eget løp og starte forsiktig. De første kilometreneVi satte ut kl. 9 med sola i ryggen og vinden i ansiktet. Endelig beveget vi oss mot målet. En vegg av isDe som kommer sjøveien til Antarktis blir møtt av en ugjestmild og flere titalls meter høy vegg av is – barrieren. HvalbuktaOmsider er vi framme i Hvalbukta. Vi fløy seks timer med en mellomlanding for etterfylling av drivstoff. Omtrent Norge på langs. PolarnomadeVi kan ikke forlate Union Glacier uten å fortelle mer om Ronny. Han var den første som møtte oss da vi kom ut av flyet. Grønt lys for avreise til HvalbuktaVi har nå fått grønt lys for avreise mot Hvalbukta kl 02.00 i natt, norsk tid. Reisetida er 7–8 timer. Union Glacier«Den første natt ute pleier aldri å være behagelig, men denne var fryktelig», var Amundsens talende ord om den første natta i telt. Noe er fortsatt likt 100 år etter. Overgangen fra hotellseng til -35°C merkes. Fremme på Union GlacierVi landet på Union Glacier klokka 15.45 chilensk tid, dvs. 20.45 norsk tid. Vi er nå i basen til ALE og venter. Mulig de flyr oss videre i kveld, men sannsynligvis neppe før i morgen tidlig (chilensk tid). Nordmannen som plantet det chilenske flagget i AntarktisDet siste vi gjorde før vi forlot Punta Arenas var å besøke kirkegården og hedre minnet av Adolf Amandus Andresen. «Capitan Adolpho Andresen» fra Sandefjord er den ukjente nordmannen som startet den kommersielle hvalfangsten i Sørishavet. Han skjøt sin første hval i Magellanstredet i 1903. Endelig på vei til AntarktisI dag er endelig været på vår side, og ekspedisjonen flys til Union Glacier på det antarktiske kontinent. Takker NansenBriten Mike Sharp har jobbet med å frakte folk til Antarktis siden midten av 1970-tallet. Men for ham er Nansen en viktigere helt enn Amundsen. Der isen smelter uten varmeVi sitter bøyd over yr.no og studerer intenst værforholdene i Hvalbukta, ved Axel Heibergbreen og på Sørpolen. «Hvordan kan forskerne være urolige for at isen skal minke i Antarktis?» spør Vegard. «Temperaturen er minus 30 grader Celsius og det er jo vår i Antarktis nå.» Vi gjør som planlagtALE – logistikkselskapet som skal frakte oss til Antarktis – jobber på spreng for å få oss sørover. De siste værmeldingene viser en mulighet for flygning på fredag. Fartsrekord til SørpolenMange vil til verdens ende. På ulike vis. I går fikk vi se den spesialbygde Toyotaen som i januar skal sette fartsrekord. Strekningen Union Glacier til Sørpolen (ca. 1000 km) er innen 24 timers rekkevidde. Hvem finner femmeren?Det blir feil å nekte på at det er frustrerende å sitte her dag etter dag. Vi ser hvordan Amundsens røde strek kryper sørover på vår hjemmeside. Bar ShackletonI dag er det ei uke siden flyet vårt skulle ha tatt av mot sør. Fortsatt vet vi ikke hvor lenge vi blir fast her i Punta Arenas. I går slo vi i hjel litt ventetid med en kopp kaffe på Bar Shackleton. Kappløpet gjenskapes av britene selvDet hoper seg opp med ekspedisjoner i Punta Arenas. I går fikk vi besøk av lederen for «The Scott-Amundsen Centenary Race 2011-12», et britisk prosjekt som skal gjenskape kappløpet mellom Scott og Amundsen. Nok en utsettelse!Vi var helt overbevist om at i dag ble dagen, men nok en gang fikk vi nedslående nyheter. Alt er fortsatt uvisst, men nå snakket de om mandag som neste mulighet. Polarområdene – klodens kanarifuglerI går hadde vi et hyggelig og nyttig besøk ved det chilenske antarktisinstituttet hvor vi fikk omvisning og en grundig innføring i deres forskning. De er opptatt av mange av de samme spørsmålene som vi er. Alt til ingen nytteVi får noen spørsmål om hvordan vi får disse ventedagene til å gå. Hva snakker man liksom om når man skal være på Sørpolen 14. desember, og må gå 1300 km på ski for å komme dit, og må gå fortere og fortere for hver dag man blir forsinket? Dagen vi skulle ha startetI dag skulle vi ha spent på oss skia, men vi er 4500 kilometer unna Hvalbukta. God glid på kaldt føreSkiene våre har vært gjennom en omfattende behandling før vi spenner dem på oss i Hvalbukta, og de er smurt som om Petter Northug skulle ut på en olympisk femmil på kaldføre. Dårlige nyheterI dag morges var de ferdige med å rydde rullebanen på Union Glacier. De har stått på dag og natt der nede. Men for seint for lavtrykket som er på vei inn. MatchvektDet ser ut som vi kommer av sted i morgen, tirsdag, og mens vi venter på endelig beskjed kan vi like godt ta en matbit til. Forsinket!Avreisen er utsatt fordi det tar tid å fjerne hardpakket snø på rullebanen på Union Glacier. Take-off blir tidligst i morgen, nesten på timen 100 år etter at Roald Amundsen satte av gårde fra Hvalbukta. Hva ville Amundsen sagt?Det er ikke godt å si hvorvidt Roald Amundsen hadde blitt forskrekket eller begeistret, stolt eller flau hvis han hadde sett hva som nå foregår i kjølvannet av sledeturen hans høsten 1911. Snur han seg i grava, eller humrer han i barten? Kanskje lurer han på hva poenget skulle være med å gjøre det samme som han gjorde allerede for hundre år siden. Stor fuglIlyushin il-76 var Sovjetunionens svar på Lockheed C-130 Hercules, men er betydelig større. Sovjetunionens flyvåpen tok i bruk det første flyet i juni 1974 og il-76 ble det strategiske transportflyet på østsiden av jernteppet. Detaljene tellerDet var hektisk de siste ukene før vi forlot Norge. Bokutgivelse, feiring av Nansens fødselsdag, klargjøring på jobb og privat. Punta ArenasEkspedisjonen har kommet til Punta Arenas i Chile og gjør de siste forberedelsene. Snart går sesongens første fly til rullebanen ved Union Glacier i Antarktis. Endelig!Alle er relativt slitne etter noen hektiske dager, for ikke å si uker. Det er rart med det, men det er mye som skal på plass i siste liten. Også vi hadde alle roller i feiringen av Nansens 150-jubileum dagen før. Pakket og klart!I forrige uke sendte vi utstyr og mat til Punta Arenas i Chile. Det begynner å nærme seg. Vi reiser fra Norge 11. oktober. Erfaringer fra testturenVi er godt fornøyd med erfaringene vi har høstet fra turen på Svalbard. Forholdene på Spitsbergen er de mest realistiske vi har i våre nærområder og egner seg ypperlig til å prøve ut hvordan det blir i Antarktis. Et døgn i teltetDet var full storm i kastene og vanskelig å holde seg på beina. Det var ingen ting annet å gjøre enn å bli liggende. Vind!Vi våknet med et lite blaff i teltduken. Endelig! Endelig skulle vi få brukt skiseila igjen. De hadde ligget i pulken siden første dagen, da vi hadde fått et par timers seilas. Klima og isHittil på turen har det vært kaldt og godt under 20 minusgrader; ikke mye som minner om klimaendringer. Men når vi ser på alle observasjonene og tilbake i tid levner det ingen tvil: temperaturen stiger. Ganske kaldt, ja!I går rapporterte vi 24 minusgrader. Det var den siste sikre observasjonen vi hadde. Det vi med firstemmig sikkerhet kan slå fast, er at det har blitt kaldere! Nydelig vær!For en dag! Klart og kald og Svalbard på sitt aller beste. Vi har gått mellom flotte fjell, over Kongsvegspasset, rundt Isrypene og ned Bardebreen. Nansensleden er tilbake!Første dag og flere erfaringer rikere. Dagsetappe 24 km. Testing, testing, testing…Folk og utstyr ankom Ny-Ålesund i ettermiddag. Nå er teltene prøveoppsatt, skiene smurt, pikk-pakket gjennomgått og pulkene pakket. Totalt har vi 200 kg med utstyr. |