Sønda 19 novbr. [Egentlig 18. november]Fårtsatte åpstigningen. Di første bratte kneiker ledet åp til de øverste pass mellem de nærmeste kjystfjelle. De ligger ca. 4000 f. høit.
Vi bygget – litt på den annen side a passe – en varde fårr tillbakereisen. Fra denne tok jei peilinger till alle di åmliggenne fjelltåppe. Di høieste 3 tåpper anslår vi till ca 15000 f. – De høieste a kjystfjellene till 7000 f (Lille bikube). Efter å ha passert de første pass hadde vi en lang nedfart – ca 800 f. Derpå åpp ijen jennem en fårreven isbre me mange svære gap – men nesten helt jenføket. Vi hadde hær en åverårdentli brat åpstigning – måtte spenne alle bikjenne får 2 sleer a gangen – å ennu hållt de hårt. På tåppen a denne bre nået vi en høide – efter aneroid – a 4400 fot. Så ijenn et svært fall. Disse nedkjøringer ær farlie. Passer man ikke gått på å bremse, tar snart hunnene åverkomandoen å såm et lyn bærer de aste me fare fårr alle såm kåmmer i nærheten. Tilslut kåmm vi ned ad en gammel åpfyllt bre. De var mange svære gamle huller i den, men åmjik vi disse me hell. – Vår kurs førte like mot Håkonshallen, dær syntes vi å se den eneste mulie åpstigning. Ve nedkomsten a den netop omtalte bre åpnet dær sei en svær mekti bre – fullstendi fjorlignenne – løpenne i V-E (retv.) fra Håkonshallen ut i Olavs bukt. Hadde vi altså fårtsatt inn i Olavs bukt, som vi åprindli styrte på, ville vi kunne fulkt denne bre like åp till den teltplass vi har iaften. Nuja – unner 2 døin kunne vi ikke ha jort de på den vei heller. Denne bre blir vår vei tillbake, når vi kommer ned ijen fra plateauet. Vi ligger nu på en liten bre mellem Håkonshallen å N.tåppen å håper jei hær å få en go åpgang. Vi ligger like unner den himmelhøie Håkonshall, ett hærli syn. En stor del a tåppen ær snebar, mens siderne ær klette a et kaos a svære isblåkke. – N.tåppen jør et roliere inntryk. Hær ær i motsætn till Håk.hallen hele den lange flate tåpp innkapslet i ett jevnt, solid isdekke, mens siderne lyser i de blåsorte. A di lavere tåpper – 5–7000 f. – ær alle sider mot Syd bare, mens di mot Nor ær dekket a is. Dette viser, att de fremherskenne vinne ær fra S. Mærkværdi nokk har vi hær in i mellem disse høie fjelle funnet meget løs å dyp sne. Våre hunner har a den grunn hatt en meget anstrengenne dag idag. Være har såm vanli vært klart, stille å smeltenne varmt. – HH & Bj ær ute å rekognoserer iaften. |