Manda 20 novbr. [Egentlig 19. november]

Breen – Folgefonnen – var temmeli steil på flere steder å di dobbelte spann måtte till.

Fikk et gått foto a en a disse «kleivkjøringer» (no 9 film 3).

Vi hører ikke en lyd i breen. Den ær nåkk helt dø. Dærimot har dær vært svære sneras fra Olavshøi i hele emd. – fullstendie kanonsalver.

Vi har vår teltplass på en sønderreven bredd på den motsatte side. Vi kåmm hærtil kl 2 e. å ståppet da fårr å finne vei uta den uhyre kaotiske fårrvirring, såm åmjir åss. Uhyre isblåkker, mektie gap å svære revner stenger åfte veien åveralt. De så sandli nåkså vanskli ut me å finne noen vei videre frem, men efter en 5 timers tur lykkes de HH, Bj å mei å finne et noenlunne antageli pass i bunnen a breen. Dette pass fører mellem Olavshøi å ett mindre fjell i bunnen. Vi har nu vår leirplass i ca 6000 f.o.h. De fundne pass ligger i 8000 f. antageli.

Jennem passe kunne vi skjimte såvitt tåppen a ett fjell – samme mønelignenne utseenne såm på Håkonshallen – stikke åpp a isen. Fårrhållene så ganske roli ut. Ikke en sprekk eller en ujevnhet å se. Antageli må de være plateauet å dæråpp skall vi rekke imåren aften. «Undrar mei på va vi får å se hist åver di høie fjelle» utbrød en hær fårleden dag. «Å, svarte en annen, øiet møter vel bare sne.» De kom tørt å vakte jubel.

Temperaturen ær fallt noe iaften -20°. Menn varmen hittill hæråppe mellem fjellene har di sisste dage vært likefrem generenne. – Stille, ganske stille, tindrenne klart å en smeltenne hett i hele dag. Våre hunner ær i ypperli arbeidsstann men grisske såm ulve. De gnager å tygger åveralt.

I Olavshøi ser di unnerste 8000 f. till å bestå a granit. Fra 8–15 000 fot består fjelle a vannrette lagdannelser å ser ganske fårrvitret ut. Alle bare tåpper jør samme fårrvitrede inntrykk.