Manda 4 decbr. [Egentlig 03. desember]

Dette dansegulv var ikke særli vanskli å kåmme åver. Sellfølgeli var de ikke tale åmm å bruke skji. Vi måtte alle støtte sleerne å jelpe hunnerne. De neste terren bø på gått føre å vi lykønsket alle værandre me å være kommet åver alle vanskliheter. Menn nei takk san! De var ikke så fort jort. Pludsli hævet dær sei ett høidedrag fårrut å dalsekningen vi måtte ned i viste åss snart at hær lå vanskliheter nåkk. Denn ene skrugar efter denn annen viste at hær hadde værrt ett vållsåmt åppstyr. Å de viste sei snart. Boms der lå Ws slee ned i en svær, bunnløs sprekk me denn ene mei. En ganske lei stilling. Bj. tok foto. a denn. De lykkes åss å få denn åpp ijenn uten skade. Engang till hennte dette W. Att hunnene fallt i å fårsvannt rett såmm de var å ble halt åpp ijenn skjedde minut fårr minut.

Nu – vi arbeidet åss dåg helskjinnet åver å kåmm åpp på høidedrage. De besto atter a klar is, menn så åppfylt a skjulte sprekker, att mann faktisk ikke kunne sette fot noe sted uten å trå jennem. Heldivis var nessten alle disse sprekker fyllte, menn enkelte var farlie nåkk. De var en meget hår jåbb fårr bikjerne. Bj. fallt jennem, menn fikk grepet sei i sleen. Uten de hadde han værrt redningsløst fårrtapt. Åsså åver dette «svineri» kåmm vi endli åver å litt efter litt jikk vi åver på den endlie å virklie vidde – uten lannfårrstyrrelser. Lann peilet vi sisste gang i misv. VtN å VtS½S. Dette var Fkjeden, den sydlikste.

Dette er altså de sydlikste lann vi har sett. De var fra 87°S.Br. vi endli jikk åver i «vidda». Vi hadde en go lang dagsmarsch i de hærlikste vær. Liten SOli bris å trindrenne klart. Kåmm fremm 20 kvm. å ligger nu på 87°9’ S.Br. e. b. Føre hær på vidda ær gått. Enkelte skavler – SO-NV – men ikke till hinder. Ingen sprekker å revner mer.

Kokningen – 9800 fot o.h.