Visste du at det bor nordmenn i Antarktis?

den norske stasjonen Troll i Dronning Maud Land overvintrer det inntil 8 personer hvert år. Overvintrerne er alene på stasjonen i åtte måneder gjennom vinteren og mørketida. I denne perioden er det ingen flytransport til eller fra Troll.
Første overvintringsteam på Troll i 2005. Fra venstre: Olav Tåsåsen, Vibeke Hedanger Nissen, Ole Johannessen, Ole Torbjørn Lien, Arne Sommers, Morten Andreas Hansen og Arne Oddvar Bergdal.Første overvintringsteam på Troll etter at stasjonen ble helårsstasjon i 2005. Fra venstre: Olav Tåsåsen, Vibeke Hedanger Nissen, Ole Johannessen, Ole Torbjørn Lien, Arne Sommers, Morten Andreas Hansen og Arne Oddvar Bergdal. Foto: Arne Oddvar Bergdal / Norsk Polarinstitutt

I sommersesongen, som er fra november til februar, er det derimot full aktivitet på Troll. Alle jobber lange dager helt fram til det siste flyet forlater Troll i slutten av februar. Arbeidet i sommersesongen består av å drive stasjonens infrastruktur, annet arbeid i tilknytning til stasjonen, og å delta på transportoppdrag. På vinteren har hver person hovedansvar for sitt spesialfelt. Besetningen består av mekaniker, lege, elektriker, kokk, driftstekniker og forskningstekniker. Det velges også en stasjonssjef blant disse. Flere år har det deltatt kvinner, men flertallet er menn.

Om vinteren er Troll fysisk isolert, men stedet har satellittforbindelse. Overvintrerne kan ringe og sende e-post, surfe på nettet og se på TV. Her finnes det også mange TV-spill og et bibliotek. Både trimrommet og den særegne naturen utenfor stasjonsveggene er populær å oppsøke. Hvis det er nok snø og ikke for kaldt kjøres det opp skispor, og like ved stasjonen er det en bakke med fine muligheter til å kjøre telemark. Troll har også sin egen «ti på topp», med poster på ti ulike fjelltopper i nærområdet.

Maten på Troll er så nær et vanlig norsk kosthold som mulig. Det kjøpes inn mat til stasjonen én gang i året. Da fylles tre containere med alt hva man trenger av mat for et helt år, som så blir skipet ned til iskanten og fraktet inn med bandvogn over en distanse på 300 km til stasjonen. Tidlig på vinteren går det tomt for frukt og grønnsaker, og man må klare seg uten dette helt til første fly kommer inn i november.

Nærmeste nabo til Troll er den Sørafrikanske basen Sanae IV. Den ligger ca. 300 kilometer unna. Mellom Sanae og Troll er det en stor isstrøm som det er farlig å ferdes på med snøscooter, så det blir ingen nabobesøk. Fordi Troll er isolert fra omverden blir det lagt stor vekt på sikkerhet i forbindelse med jobb og fritid. Den som blir skadet har lege å ty til, men ved alvorlige skader kan det bli nødvendig med evakuering til fastlandet. En evakuering med fly fra Troll til Cape Town i Sør-Afrika på vinterstid er svært krevende å få til. Brann på stasjonen er kanskje det beboerne er mest redd for – det finnes en reservestasjon, til nødbruk, men en brann vinterstid ville likevel vært dramatisk.

Les mer hos Norsk Polarinstitutt