Visste du at Oscar Wisting også var ekspedisjonens sykone?

Oscar Adolf Wisting (1871–1936) ble headhuntet til Sørpolsferden etter å ha testet mannsløftende drager i Horten.
Oscar WistingOscar Wisting. Foto: Norsk Polarinstitutt

Amundsen lot seg imponere av den djerve kanonéren fra Larvik. Selv var Wisting imidlertid glad for å være på bakken igjen. Wisting tok plassen til kaptein Ole Engelstad, som hadde omkommet da en av dragene ble truffet av lynet. På Sørpolsekspedisjonen ble aldri dragene benyttet.

Wisting viste seg straks å være en nevenyttig person. Uten noen forhåndskunnskaper tok han ansvar for å sy ekspedisjonens klær, telt og annet utstyr. Hver enkelt hadde ansvar for sin bekledning, men Wisting sydde undertøy, sokker, vindjakker og lignende til hele troppen. Amundsen bemerket senere at Wistings spesialsydde flanellundertøy var noe av det beste han hadde brukt.

Om bord på «Fram» etter Sørpolsuksessen var alle preget av feststemning, mens Wisting satt på sin lugar og leste post hjemmefra. Tre av hans syv barn hadde dødd av sykdom i løpet av ekspedisjonen – hans datter og hans to tvillingsønner som han aldri fikk møte. Den dype splittelsen mellom triumf og tragedie preget naturligvis Wisting i denne tiden.

Senere var han både førstestyrmann (1918-21) og fører (1922-25) på «Maud», og deltok i 1926 på Amundsens flukt med luftskipet «Norge» over Nordpolen. På «Maud» ble det gjennomført omfattende observasjoner i regi av H.U. Sverdrup, senere den første direktør i Norsk Polarinstitutt. Det vitenskapelige arbeidet som ble gjennomført på Maud fikk stor betydning for forståelsen av Arktis. Da Amundsen og hans fly «Latham» forsvant i 1928, deltok Wisting aktivt i letingen etter sin gamle sjef.

I sine siste år arbeidet han for bevarelsen av polarskipet «Fram», og hadde den glede å se det restaurert. Wisting hadde for vane å overnatte om bord i sin gamle lugar mens han arbeidet med restaureringen, og døde av hjertesvikt natten mellom 3. og 4. desember – få dager før 25-årsdagen for erobringen av Sørpolen. Hans tale til minnemarkeringen ble lest opp av kaptein Hjalmar Riiser-Larsen.