Visste du at fly spilte en avgjørende rolle i den norske kartleggingen av Antarktis?Norske flygere gjorde tidlig en pionerinnsats i Antarktis, ved å fly over store områder som ble fotografert slik at det kunne konstrueres kart på grunnlag av flybildene.
Hjalmar Riiser-Larsen hadde vært med Amundsen til Nordpolen som navigatør og nestkommanderende, og ledet i 1929–30 Lars Christensens tredje ekspedisjon med «Norvegia» til Sørishavet. Med var også piloten Finn Lützow-Holm. Ekspedisjonen kartla ved hjelp av flyfotografering store landområder mellom Enderby Land og Weddelhavet. Akkurat dette området er i dag bedre kjent som Dronning Maud Land. Rederen Christensen utrustet en hel rekke ekspedisjoner til Antarktis. Den siste av disse ble gjort om bord på tankskipet «Torshavn» i sesongen 1936–37. Oppdraget for flykartleggingen på ekspedisjonen ble gitt til Widerøe’s Flyveselskap, og Viggo Widerøe var selv med som pilot. Med seg hadde han kona Solveig, fotograf og radiooperatør Nils Romnæs og de to mekanikerne Tom Fidjeland og Hans Strandrud, i tillegg var fototeknikeren Erik Simensen med for å fremkalle og sjekke flyfotoene. Det ble leid inn et Stinson Reliant-fly til formålet – modell 1936 med en 350 HK motor og en aksjonsradius med reservetank på ca. 1 200 km. Flyet var bygd for å lande og ta av på korte baner, og hadde moderne kort- og langbølget radio installert med mulighet for toveis kommunikasjon. De gjorde en fotogrammetrisk kartlegging, det vil si at et kamera montert i bunnen av flyet automatisk tok skråbilder av landskapet. Kameraet tok bilder stereografisk, hvor to og to bilder ble tatt samtidig med 60 prosents overdekning. Etterpå kunne bildene inspiseres i et stereoskop i en kartkonstruksjonsmaskin, en såkalt stereoplanigraf. Slik kunne man få frem et tredimensjonalt inntrykk av området hvor man så høydekurver og kunne få til en nøyaktig rekonstruksjon av landskapet på kartene. Dette var samme metode som ble benyttet under Grønlandsekspedisjonen i 1932 og på Svalbard i 1936. Da Norge annekterte Dronning Maud Land i 1939 ble den geografiske kartleggingen fra fly tillagt stor vekt. Norges argument var at området ikke lengre var et terra nullius selv om ingen hadde vært på land der; Christensens mange ekspedisjoner i området og den omfattende hvalfangsten var grunn nok. |
