Punta Arenas

Stein sørger for at det kommer nok chilensk fjellsmør opp i middagsrasjonene. Foto: Jan-Gunnar Winther / Norsk Polarinstitutt

Roald Amundsen har vært her før. 10. desember 1897 ankret «Belgica» opp ved denne byen i Magellanstredet, helt på spydspissen av det søramerikanske kontinentet. Amundsen var styrmann på en belgisk ekspedisjon, ledet av baron Adrian de Gerlache. «Belgica», som opprinnelig var den norske selfangstskuta «Patria», skulle til Antarktis.

Her skulle styrmann Amundsen få sin polare dåp, en ganske brutal sådan, som vi sikkert kommer tilbake til i denne bloggen, men vi kan her kort røpe: Av de atten om bord døde tre, av sykdom og ulykker. Flere fikk skjørbuk, og det kunne ha gått helt galt hvis ikke legen, den etter hvert berømte dr. Frederick Cook, hadde tvunget mannskapet til å spise ferskt pingvinkjøtt. Men, altså, før de kom så langt som til sørpolkontinentet, og det som skulle bli tidenes første overvintring i Antarktis, kom «Belgica» til byen vi nå befinner oss i.

Punta Arenas er den by med over 100 000 innbyggere som ligger lengst sør i verden, med sine 53°10′ sør – eller omtrent like langt sør som Hamburg er nord. Men viktigst i vår sammenheng: Dette er et trafikknutepunkt til Antarktis. Og det var her Amundsen kom i desember 1897, med et flernasjonalt mannskap om bord; fra Belgia, Polen, Romania, USA og i alt seks nordmenn.

Det var langt fra harmoni. To av mannskapet mønstret av allerede før de forlot Europa, og sørover det amerikanske kontinentet hadde kokken blitt jaget på land. Han var visstnok helt ubrukelig. Maskinisten var så ufordragelig at han led samme skjebne like etter. Samholdet kan neppe ha blitt særlig bedre etter ei natt her i Punta Arenas. Amundsen skrev i dagboka: «De tre nævnte negter imidlertid at komme ombord. De er mer eller mindre berusede. Det lykkedes mig udover formiddagen at få Johansen og Van Damm ombord. Den tredie var for beruset til at man kunde udrette noget med ham».

«Belgica»-ekspedisjonen blir husket for de mangelfulle forberedelsene. Det gjør neppe vår ekspedisjon. Vi har nettopp kommet tilbake etter en dag med utstyrsgjennomgang og matpakking, og føler at vi har veldig god kontroll på det meste nå. Snart kan vi bare sette oss ned og vente på at rullebanen ved Union Glacier skal bli ferdig brøytet, slik at sesongens første utflyving her fra Punta Arenas til Antarktis kan ta av.