Visste du at det var hvalfangsten som satte fart i kartleggingen av Antarktis?Behovet for kart over aktuelle havområder og kystlinjer meldte seg da hvalfangsten i Sørishavet startet på begynnelsen av 1900-tallet.
«Norvegia»-ekspedisjonene betegner fire norske antarktisekspedisjoner som ble gjennomført i perioden 1927–1931. De skulle utforske hvalforekomster i Sørishavet, men de utførte også forskning og kartla ukjente områder. På den fjerde og siste «Norvegia»-ekspedisjonen ble fly for første gang brukt til å rekognosere og kartlegge større områder. Den første, rene kartleggingsekspedisjonen ble gjennomført i 1936. Da tok man i bruk en ny kartleggingsmetode, kalt fotogrammetri, som bygger på konstruksjon av kartdata fra flybilder. En fotograferte på skrå fra flyet mot bakken, og ikke vertikalt som er det vanlige i dag. I lengderetningen ble det fotografert med 60 % overlapp mellom bildene, slik at en i et stereoskop kan se tredimensjonalt. Dermed er det mulig å gjenskape terrenget og konstruere høydekurver. Hovedoppgaven for ekspedisjonen var kartlegging av området mellom 20° vestlig og 45° østlig lengde, altså området Dronning Maud Land som Norge to år senere annekterte. Den kartleggingsvirksomheten norske ekspedisjoner utførte i denne perioden, var en medvirkende årsak til at Norge fikk akseptert Dronning Maud Land som norsk kravområde. Etter andre verdenskrigen har Norge hatt flere kartleggingsekspedisjoner i Antarktis og hovedmålet har vært å gjennomføre flyfotografering og geodetiske arbeider (landmåling) som grunnlag for etablering av Norsk Polarinstitutts topografisk kartserie over Dronning Maud Land i målestokk 1:250 000. Polarinstituttets navnekomité har ansvaret for å fastsette stedsnavn og vedlikeholde en navnedatabase for de norske polarområdene, inklusive Dronning Maud Land, Bouvetøya og Peter I Øy. De siste årene har kartleggingsvirksomheten i Antarktis i hovedsak dreid seg om detaljkartlegging i området rundt den norske forskningsstasjonen Troll. |
