Takker Nansen

Et Nansen-pass utstedt til russisk flyktning. Foto: Arkivverket

Når vinteren nærmer seg i Sheffield, trekker Sharp sørover med sin chilenske samboer. Vinter er ensbetydende med sør-sommer for ham. Han har sett utviklingen av de moderne eventyrerne og turismen på nært hold. Han kjenner alle nordmenn som har gått til Sørpolen. Nå jobber Sharp på spreng med de antarktiske operasjonene hos Antarctic Logistics & Expeditions (ALE) for at jubileumssesongen, og markeringen av Amundsens flaggplanting, skal bli så vellykket som mulig.

Men Sharp har et spesielt forhold til en polfarer som aldri var i Antarktis. Det er takket være Fridtjof Nansen familien til Mike Sharp kom til England, sier han. Nansen tok initiativet til et identitetssertifikat for statsløse flyktninger. Fra 1922 gjorde passet det mulig for flyktningene å reise uten at de samtidig mistet retten til å vende tilbake til det opprinnelige tilfluktslandet. 450 000 mennesker fikk utstedt dette passet fram til 1939 – et dokument som ble helt avgjørende for mange russiske, armenske, syriske, og tyrkiske flyktninger.

Det er ikke mye Sharp vet om den dramatiske historien til bestemora. Men han vet at hun som lita jente flyktet fra de revolusjonære i Russland. Han vet at familien kom fra Sankt Petersburg, men hvilken vei de reiste og når de kom til England vet han ikke, heller ikke hvor lenge de eventuelt var på flukt i det tidligere russiske imperiet. Men at de kom til England ved hjelp av Nansen-passet, det har blitt en viktig del av familiefortellinga.

Det er liten tvil om at Nansen satte mange og dype spor etter seg.