En vegg av isDe som kommer sjøveien til Antarktis blir møtt av en ugjestmild og flere titalls meter høy vegg av is – barrieren.
«Satte avste i tett tåke. De ble en bevegett marsch vi fikk.»– Amundsen på denne dagen for 100 år siden (Les mer …) 
«Det er vanskelig ved pennens hjelp å gi noen begrep om det inntrykk denne mektige ismur gjør», skrev Amundsen. Størsteparten av Antarktis er omgitt av is som flyter på havet. Det er ikke snakk om den havisen vi finner i Arktis som blir noen få meter tykk, men flere hundre meter tykk breis som renner ut fra innlandsisen som en elv og brer seg utover havet. Den kalles «ice shelf» på engelsk og isbrem på norsk. Isbremmene i Rosshavet og i Weddelhavet, på motsatt side av Antarktis, er de to største. Nå har vi 700 km foran oss på Rossisen før vi starter oppstigningen til platået. Dimensjonene i Antarktis overgår det aller meste! Å komme seg opp på isbremmen var en stor utfordring for de tidlige ekspedisjonene. Nå til dags bruker man helikopter for å losse skip som forsyner forskningsstasjonene. Roald Amundsen måtte finne et sted hvor isbremmen var lavere. Nedtegnelser fra tidligere ekspedisjoner gjorde at han var overbevist om at en slik forsenkning i den fryktede barrieren fantes i Hvalbukta. Andektig beskriver Amundsen barrieren: «Den mystiske barriere! Alle beretninger uten unntagelse, like fra salig fader Ross’s dager og ned til den aller siste tid, hadde behandlet denne mektige dannelse av naturen med engstelig ærefrykt. Det var som man mellom linjene stadig kunne lese den samme setning: “Hysj, stille, stille! – den mystiske barriere”» Isen strømmer kontinuerlig mot havet hvor den kalver store, rektangulære isfjell. Disse isfjellene er ofte flere km i utstrekning og de stikker 30–40 meter over havoverflata. Omtrent 90 % av isfjellene er allikevel under vann fordi tettheten av ren is er ca 920 kg/m3 mens tettheten til sjøvann er ca 1025 kg/m3. Midt på Rossisen beveger isen seg mer enn 1 km i året. På ruta vår er hastigheten noe lavere, men når vi står opp på morgenen er vi ca. 1 meter lengre mot nord enn da vi la oss. Framheim har for lengst havnet på havets bunn. Stasjonen endte til slutt på et isfjell som smeltet på sin ferd nordover. Visste du at Noreg har lange tradisjonar for forsking i Antarktis?
I meir enn hundre år har nordmenn forska i Antarktis. Det starta med Carsten Borchgrevink som fekk utrusta ein ekspedisjon som bestod av norske ekspedisjonsmedlemmar og vitskapsfolk i 1898. Ekspedisjonen var finansiert i England. |
