Vind!Vi våknet med et lite blaff i teltduken. Endelig! Endelig skulle vi få brukt skiseila igjen. De hadde ligget i pulken siden første dagen, da vi hadde fått et par timers seilas.
Det var likevel muskelkraft som igjen måtte brukes da vi startet over Petuniabukta og innover mor Nordenskiöldbreen. Vi så opp mot værskillet som var på vei, ventet på vind og snakket om den store finlandsk-svenske polarpioneren som denne flotte breen bærer navnet til. Førstemann gjennom Nordøstpassasjen og med flere ekspedisjoner til Grønland og her på Svalbard. Det var han som inspirerte Nansen. Det var han Nansen reiste til for å få råd og tips til Grønlandsekspedisjonen. Vi snakket om de mange stedsnavnene her som nærmest er en reise i skandinavisk forskingshistorie. I går gikk vi ned Hoelbreen, grunnleggeren av forløperen til Norsk Polarinstitutt. Men mest av alt snakket vi om vinden som plutselig kom. Og den kom veldig! Ganske raskt fant vi ut at det var best å slå leir, og vi fikk en realistisk test på hvordan telt var å reise i kraftig vind. Så nå ligger vi her – øverst på Nordenskiöldbreen og smører oss med den salve enhver polarekspedisjon bør bringe rikelig med av: Tålmodighet. (Fritt etter Nansen.) Temperatur: Ganske mildt, men med mye vind |
