Bar ShackletonI dag er det ei uke siden flyet vårt skulle ha tatt av mot sør. Fortsatt vet vi ikke hvor lenge vi blir fast her i Punta Arenas. I går slo vi i hjel litt ventetid med en kopp kaffe på Bar Shackleton.
Baren ligger i ærverdige lokaler. Her er stil og historisk sus. Og veggene er dekorert med malerier som forteller historiene til et av polarområdenes største drama. Ernest Henry Shackleton er utvilsomt en av de største. Han deltok på «Discovery»-ekspedisjonen (1901–03), under Robert Scotts ledelse. Forholdet til ekspedisjonslederen ble anstrengt, og Shackleton ble ydmykende sendt hjem, angivelig på grunn av at han hadde utviklet skjørbuk. Men Shackleton skulle komme sterkt tilbake. Under «Nimrod»-ekspedisjonen (1907–09) fant han som førstemann veien opp til Sørpolplatået. Og sammen med sine tre menn plantet han det britiske flagget i snøen på 88° 23’ S, eller kun 180 km fra Sørpolen. De hadde funnet veien Scott skulle følge tre år senere. – Men, det virkelig store han gjorde, sier eventyreren fra Isfjorden, lykkelig over å ha fått en god og sterk kopp kaffe, var måten han reddet sine menn fra Elefantøya. Det er kanskje noe av det mest hårete som har vært gjort. For de uinnvidde kan polarhistorikeren kort gjenfortelle: Shackleton reiste fra London i 1914 med det ambisiøse målet å krysse Antarktis fra Weddellhavet over Sørpolen til Rosshavet. Men «Endurance» ble skrudd ned av isen 27. oktober 1915. Etter en dramatisk flukt kom mannskapet seg i land på Elefantøya, nord på Den antarktiske halvøya. Men her var intet blivende sted. Og sjansen for å bli funnet så godt som null. Det begynte virkelig å bli vinter i sør, men Shackleton valgte ut fem menn som skulle bli med å seile over til Sør-Georgia i en av livbåtene. Etter en femten dagers vanvittig seilas med storm og orkan i Sørishavet, traff de utrolig nok den lille øya 8. mai 1916. Etter en 36 timers klatretur over et fjellmassiv, kom Shackleton til den norske hvalfangststasjonen Strømnes. Og nå kommer snart Punta Arenas inn i bildet. For etter tre mislykkede forsøk på å nå Elefantøya vinterstid, ett med den norske hvalskuta «Southern Sky», kom Shackleton hit til byen og fikk tak i det chilenske skipet «Yelcho», og 30. august 1916 kunne han endelig hente hjem sine 22 menn som hadde overlevd fire måneder i en snudd livbåt. – Hmm, sier skiløperen, kun 18 mil fra målet. Shackleton var jo så godt som på Sørpolen. Hva ville ha skjedd om han hadde kommet hjem med medaljen? – Da hadde nok Amundsen latt Sørpolen være Sørpolen og dratt nordover for å utforske Polhavet, slår Jan-Gunnar raskt fast, men hva tror du, Harald Dag, hvilken interesse hadde vi nordmenn hatt for kappløp i Antarktis om Shackleton hadde lyktes? – Ja, det er et godt spørsmål. Da hadde neppe statsminister Jens Stoltenberg reist til Sørpolen 14. desember i år. Og vi hadde nok ikke gått her og ventet. Eksterne lenkerVisste du at Dronning Maud Land var uutforska heilt til for berre 80 år sia?Dronning Maud Land er det norske kravområdet i Antarktis, og vart annektert av Noreg 14. januar 1939. Området utgjer ein sjettedel av Antarktiskontinentet, og det er nesten sju gonger større enn Noreg. Området har fått namnet sitt etter dronning Maud av Noreg (1869-1938). |