Vitenskap og rekorder

Amundsen i arbeidsrommet på Svartskog, 1910. Foto: Anders Beer Wilse / Eier: Nasjonalbiblioteket, bldsa_NPRA3129

Da Shackleton kom tilbake fra 88 grader 23 minutter sør, var det ingen som hadde grunn til å tvile på hvordan selve polpunktet så ut. Mer av det samme: snø og is. Slik sett kan en si at det hadde liten vitenskapelige verdi å komme til det matematiske sørpunktet på planeten snaue tre år senere. Så hvilken verdi hadde egentlig Amundsens ekspedisjon? Det er et spørsmål vi har diskutert mye på denne turen.

Selv skrev Amundsen at det primære målet var å komme først til polen: «Videnskapen fik paa denne lille avstikker skjøtte sig selv.» Og Sverre Hassel innrømmet: «Var man ikke de første ved Sydpolen, kunne man likeså gjerne holde seg hjemme.» Fridtjof Nansen, derimot, så større på det da han kommenterte Amundsens ferd. Han så det «som en forskningens skinnegang ind i hjertet av det ukjendte». Vær og vind sørget for at de konkrete sporene raskt ville viskes ut: «Men videnskapens skinnegang er lagt, vor viden er blit rikere.»

For er det nødvendigvis motsetninger mellom rekorder og vitenskap? Det har vi også snakket en del om underveis. Ingen satte flere polare rekorden enn Amundsen, men samtidig var hans ekspedisjoner svært viktig i kunnskapen om vår planet. En kan godt si det slik at Amundsens ekspedisjoner la fra kai med store vitenskapelige spørsmål og kom hjem med observasjoner som bidro sterkt til å bygge opp norsk geofysikk.

Les mer: «En mann av is» av Harald Dag Jølle, publisert i «Levende historie» 5–2009 (PDF, 0,9MB)

Mens vi sliter oss over den tråen snøen i Amundsens for lengst gjenblåste spor, vet vi det foregår to interessante hendelser i Tromsø som på hvert sitt vis tar opp forholdet mellom vitenskap og rekorder i polarområdene. 13. desember arranger Universitetet i Tromsø er eget Amundsen-seminar. Og på Hålogaland Teater spilles nå forestillingen Amundsen vs Nansen. Få med dere begge deler!